For de som har vært i Bølerhallen siste sesong eller sett kamper med gutte- eller herrelaget, har kanske lagt merke til en 206 cm høy basketcoach, som gjerne har engelsk som arbeidsspråk. Det er Paulius Balciunas, som opprinnelig kommer fra Litauen, og som de siste sesongene har coachet flere lag i Bøler Basket. Til høsten vil han konsentrere seg om ett lag, det nyopprykkede 1M-laget til Bøler, og ønsker i den sammenheng å oppfordre nye spillere som vil prøvespille om å ta kontakt direkte med han.
Her har vi gjort et intervju med Paulius, hvor han forteller om sine erfaringer fra USA, hvor han bl.a. trente med NBA-trenere og spillere, – og lufter sine synspunkter.
Fortell litt om din basketballbakgrunn.
Jeg har studert og spilt på IMG Academy i Florida. Det er et fantastisk sted å trene, med gode trenere og med masse fantastiske treningsfaciliteter, som har alt det du trenger for å utvikle deg som spiller. T.o.m NBA-spillere trener der utenom sesongen, i skadeperioder og før drafting.Her fikk jeg også mulighet til å trene med noen NBA-coacher og spille mot NBA-spillere.For å nevne noen; Michael Beasley, O.J. Mayo, M Speights.
Etter USA-oppholdet studerte jeg og tok en bachelorgrad i «Turisme og Sport Management» på Sports Universitet i Litauen. Og jeg spilte også som profesjonell i et par år. Ulykkeligvis ble jeg rammet av et sammensatt kne-problem, som resulterte i to operasjoner, men som dessverre ikke hjalp, slik at jeg nå ikke kan spille basket lengre.
I tillegg til basket på høyt nivå, har jeg vært igjennom og tilegnet meg masse erfaringer i fysisk trening (fart, spenst og ekspolsivitet). Jeg fikk også en helt enestende mullighet til å få lære av en av de beste sprinttrenerne i Europa.
Jeg var i kjempeform fysisk i tida som spiller, hvor jeg f.eks hadde så god spenst at klarte å nikke til ringen på kurven. Det er kanskje unødvendig å si at jeg ikke gjør det idag. (smiler)
I Litauen er jo basket en veldig stor og populær sport, med masse aktive utøvere. I Norge er basket, så langt i stor grad en sport for «få, spesielt intereserte» mennesker. Blir det ikke vanskelig å overføre dine erfaringer fra Litauen og USA til lille basket-Norge?
Det er sant, basket er sport nummer en hjemme i Litauen.. Faktisk hevder mange at basket er religion nummer to! Pga denne store populariteten trekker basketen til seg de mest potensielt lovende sportsatletene blandt barn og ungdom når det gjelder fysikk, men også når det gjelder innstilling og treningsvilje. Ut av denne store mengden av talenter er det selvsagt gode vilkår for å utvikle mange gode spillere. Og en annen faktor til er gode trenere. Det er selvsagt slik at en sport som har så solid posisjon og status som basket i Litauen også vil trekke til seg de beste trenertalentene og skape et stort og utviklende miljø for trenere.
I USA handler basket for det meste om ekstremt atletiske kropper og individuelt spill. Jeg ønsker å finne det beste fra disse to verdene, og sakte innføre ihverfall noen deler av dette til den virkeligheten vi har her. Men det skal jo sies at det ikke er enkelt.
Hva skiller spillestilen i Litauen og det du har sett i Norge? Og hvilke forskjeller er det i måten å se på basketball generelt?
I Litauen blir hovedvekten på å sette sammen et godt lag og vinne kamper.Skjønt ting er i forandring; Sportsskolene innser at å trene barn videre til elitejuniorlag og å vinne Europeiske mesterskap og Verdensmesteskap ikke er nok. Det er tross alt veldig få spillere som er i stand til å utvikle seg til seniorspillere på høyt nivå, så noen av skolene begynner å legge mer vekt på den individuelle utviklingen av det enkelte barn/ungdom.
Jeg vil ikke være for bombastisk når det gjelder basket i Norge, jeg har tross alt ikke vært her så lenge. Men jeg har et inntrykk av at det er et visst fokus på å vinne, men hvis det ikke er mulig gjelder det å «bare ha det moro», I hjemlandet mitt betyr det å ha det moro noe annet; du gir det du kan på banen, mens du har det moro samtidig. Men selvsagt: Til syvende og sist er det spillernes kamp, la dem bare ha det moro iblandt.
Tilbake til Norge; jeg har en stygg følelse av at de samme lagene som «bare vil ha det moro» i barnebasketen, gjør en annen generaltabbe når barna når ungdomstida; boom! Soneforsvar for alle penga, hver kamp,, mer og mindre hele kampen, -etter min mening ødelegger det hele skjønnheten i basketen. Selvsagt er soneforsvar den enkleste måten å forsvare kurven, forutsatt at du ikke møter et lag med gode 3-poengsskyttere. Og ikke minst så er soneforsvar en metode for middelmådige coacher for å skjule sine manglende trenerferdigheter og kunnskaper om basket.
Hvilke målsettinger har du for de lagene du trener?
Jeg har trent både gutter og menn. Det viktigste for meg er å ha bra folk rundt meg. Med det mener jeg lojale, dedikerte, vennlige lagspillere, som deler lidenskapen for basket.
Når det gjelder de yngre spillerne ønsker jeg utvikle videre de grunnleggende basketferdighetene de mangler, styrke selvtilliten deres, og bidra til at de gjør riktige valg -og ikke bare på banen. Jeg tror sterkt på viktigheten av ikke bare se basket isolert fra resten av livet og forsøker å lære bort en livsholdning og være et godt eksempel selv.
Mine store venner på herre -laget er voksne folk, som er på «et annet sted i livet», hvor ting som jobb og livssituasjonen er etablert, eller ihvertfall iferd med å bli det, og hvor vi fokuserer på detaljene i spillet og på å utvikle en forplikende treningskultur i laget. Og selvsagt jobber vi stadig med hvordan man skal få tatt knekken på kjedelig soneforsvar… Vi har et mål om at våre motstandere skal respektere laget vårt, våre mål og våre ambisjoner. Med en flott sistedel av dette årets sesong, ser vi fram til nye utfordringer i den kommende sesongen.
Hva anser du for å være dine sterkeste sider som coach?
Vanskelig å si, -du skulle kanskje ha spurt spillerne mine 😉 Jeg tror at uansett hvilken stil du har som coach, at du for å få til noe positivt med laget må være omgjengelig, uten å gå på kompromiss med dine prinsipper, men være en som er lett samarbeide med. Coaching er jo å lære bort.. ikke bare det grunnleggende med hvordan spille spillet og drive et lagspill, men også livsholdninger. Oppmuntre spillerne, være deres venn, men også kunne bli forbannet på dem, når du må. Men viktigst av alt; ha lidenskap for spillet. Jeg elsket basket som spiller, og det gjør jeg også som coach. Og jeg tror det er av uvurderlig verdi at for å forstå en spiller fullt ut i kampsituasjonen må en coach «ha vært der» selv!
Og selvsagt kjører du med skikkelig streng «Østeuropeisk trener-stil» på treningene dine?
Selvsagt! Vi har alltid spy-bøttene på plass i Bølerhallen (ler). Nei, såkallt «Sovjet-metoder» forsvant med det regimet.
Hvordan organiserer du kondisjonsprogram «off -season» og hva består det i?
Da jeg var spiller var jeg alltid på hugget for å bli en bedre atlet. Jeg lært av de beste coachene, leste meg opp på masse stoff om fysisk kondisjonering i artikler og bøker og prøvde selv ut mange forskjellige treningsprogram. Jeg har selvsagt noen små hemmeligheter. Det er selvfølglig sånn at noen ting fungere for de fleste, men andre treningsmetoder er veldig individuelle, avhengig av den enkeltes spillers fysiske forutsetninger og evner.
Har du noe du vil ha sagt som avslutning?
Hvis du er villig til å lære, trene og spille hardt, og du vil bli en bedre spiller – så kan vi gjøre deg til det. Hvis du ønsker å trene i en vennlig atmosfære og være en del av et stolt lag – så er Bøler Basket et sted å være. Kom og se selv!